Regnbyge utenfor Kristiansund

Det er ikke ofte jeg er på bøljan blå i fartøy mindre enn ei ferje. Så da min gode kamerat Sverre ringte og spurte om jeg ville være med og hente seilbåten Vesle Mari i Kristiansund, var jeg lett å be. Vi tok Kystekspressen nedover fra Trondheim, buss videre til Tingvoll der båten lå, og seilte deretter første etappe inn til Kristiansund.

Etter en fuktig kveld på fiskerestaurant, overnattet vi i Vesle Mari i byen og startet seilturen formiddagen etter. Idet jeg skulle kaste fotøyningene ble jeg nøyaktig 265 gram lettere. Det er den eksakte vekta på mitt elskede Panasonic DMC Lumix LX3 – som gled ut av skjortelomma, ga fra seg et nesten lydløst plask og forsvant med et slør av bobler etter seg ned i dypet. Sukk.

Regnværet som var meldt så vi bare på avstand, ikke en regndråpe traff oss i båten under hele turen. Men rundt oss tårnet den ene cummulusskyen etter den andre opp, og regnbygene sto i kø under dem. Ett og annet bilde ble også tatt, selvfølgelig.

I en liten båt får man et annet og uvant perspektiv på landskapet rundt seg. Da vi seilte inn Trondheimsfjorden og fikk Ørlandet på venstre side - unnskyld, babord side - ble det tydelig hvor flatt det er ytterst sør på Fosenhalvøya.

Hvordan skal man beskrive med bilder hvor flatt Ørlandet er? Spørsmålet slo meg først da jeg så landskapet fra en seilbåt.

Jeg skjønner godt at mange blir hekta på seiling. Man stresser ned, og må ta tida til hjelp uten hastverk. Ingen bråk av illsinte påhengsmotorer, bare ett og annet klask av seil som slår i vinden.

Takk Sverre, for nok en fin tur!