Det var for snart to hundre år siden, på midten av 1800-tallet. Norge var i union med Sverige, og det var viktig å vise at landet vårt var et flott og stolt land selv om vi ikke var en selvstendig nasjon. Denne tiden kalles nasjonalromantikken i malekunsten, og kunstnerne syntes det var viktig å male det som var spesielt norsk.

Og hva er vel mer norsk enn bjørka, vårt prektige nasjonaltre? Mange malere fra den tiden brukte dette staselige treet som et viktig element i sin kunst, og flere av disse kunstverkene ble senere blant inspirasjonskildene i mitt virke som naturfotograf. 

Både "Bjerk i storm" fra 1849 av J.C. Dahl og "Slindebjerken" fra 1839 av Thomas Fearnley gjorde uutslettelige inntrykk på en liten gutt for over førti år siden.

Jeg er dem evig takknemlig.