Tittelen på dette blogginnlegget er faktisk hentet fra en sang med dansebandet Ingemars, og teksten, skrevet av Thor Wang, dreier seg og minner fra barndommen knyttet til ei gammel grind i skogen. For ikke lenge siden gikk jeg en runde i skogen nær huset mitt (jeg er heldig som har granskogen helt inntil husveggen!), for å se om jeg kunne få noen bilder av bregner. Der inne blant bustegranene fant jeg restene av ei gammel grind. Den var eldgammel, morken, lavkledd og delvis oppråtnet - med andre ord nydelig... Selv har jeg ingen minner knyttet til denne grinda, men jeg kan likevel ane en historie langt der inne i det morkne treverket.

Med litt solsikkefrø som lokkemiddel ble grinda etterhvert en fin kulisse for et bilde av blåmeis. Og bregnebilder ble det også!

 

De står der på geledd i skogkanten ut mot det pløyde jordet. Kledd av seg har de også, selv om de egentlig heller burde ha kledd på seg nå som det går mot en ny vinter.

De slåss om plassen, og står tett i tett der hvor det slipper til lys. Det er som om de står klare til å innta åkeren ved første anledning som byr seg.

Grådige er de, og stjeler all plass der de slipper til. Holdes de ikke nede av beiting, skjøtsel og av annen skog, tar de over alt. Ugress, vil de fleste kalle dem.

Alle bilder: 8. nov 2009 NIKON D700 Nikkor 70-200 mm f/2,8 @ f22 ISO 100 Manuell dobbeleksponering i kameraet Kamera på stativ med kulehode Bevegelse av kameraet under andre eksponering

Åkerkanten er deres usynlige stengsel her - for ute på den åpne plassen slipper de ikke til. Og der står det en naturfotograf og hutrer i den strenge høstkulda denne morgenen.

Det er morsomt å leke seg med ulike teknikker i form av multieksponeringer og bevegelser av kamera under eksponeringen. Men man bør ha en formening om hvilket resultat man vil oppnå, for deretter å ta mange opptak som "tuner inn" mot det ønskede resultatet.

 

I "gamle" dager, i den tiden vi brukte film i kameraene våre, var multieksponeringer et sjansespill. Vi kunne nok ha en formening om det ferdige resultatet, men det var først når den ferdig fremkalte filmen lå på lysbordet vi virkelig kunne se hvordan vi hadde bommet...

På begge bilder: NIKON D700 Nikkor 28-105mm f/2,8 @ 44mm f/16 ISO 200 Manuell trippeleksponering i kameraet Stativ med kulehode Eksponeringstid: 3x10 sekunder Bevegelse av kameraet under første eksponering Kamera holdt stille under andre eksponering Dogg på deler av ojektivet under tredje eksponering

I den digitale tidsalder er det langt enklere, og det er morsomt å leke seg med dobbelt- og trippeleksponeringer.

Bildet over er et panorama av to bilder montert sammen side ved side, og hvert bilde er en trippeleksponering i kameraet - altså seks eksponeringer til sammen. I tillegg er kameraet beveget under én av eksponeringene, og på en annen er det pustet dogg på selve objektivet. 

Etter mye prøving og feiling ble jeg endelig brukbart fornøyd med resultatet,  og jeg kunne dra hjem for å utføre resten av jobben i Photoshop. Der ble det imidlertid ikke stort å gjøre, kun å sy de to bildene sammen og utføre nødvendig farge- og kurvejusteringer.