MAI
7
2014

Det var baksende vinger som vekket meg. Jeg åpnet øynene og stirret opp mot den lille åpningen i teltduken. Den var knapt synlig, det var fremdeles mørkt ute. Jeg lyttet intens - satt den rett utenfor? Med ett hørte jeg det første, prøvende kneppet. Så ett til, og enda ett, som ble avløst av klonken og deretter slipingen. Tiurspillet var i gang, rett utenfor teltveggen!

Tiur i vårnatt

Like etter 03:30 landet tiuren rett foran teltet. Den skimtes bare som silhuett mot skogen bak

 
Kamuflasjeteltet var satt opp noen dager i forveien, hvor det etter sportegn å dømme kanskje kunne være plassen til én av tiurene på leiken. Jeg ankom teltet rett før solnedgang, i god tid før tiurene kom for å slå seg inn på nattkvistene sine rundt leikområdet. Etter litt organisering med plassering av fotostativer, liggeunderlag, sekk og klappstol på det sparsomme arealet, krøp jeg godt ned i soveposen. Det var første gang på omtrent tjue år at jeg var på tiurleik, og det ble behørig feiret med et glass rødvin!

Og nettbrett, selvfølgelig. Man må jo sjekke facebook , og chatte litt med Bernt Østhus , en annen naturfotograf som lå ute i samme ærend flere mil unna.

 

Teltliv

Tiurleik anno 2014: Facebook på nettbrett og et stettglass med rødvin

 
Tiuren utenfor teltet spilte ustanselig, mens grålysningen gikk mot soloppgang. Det flakset i vinger i trærne rundt meg, for røyene var på rekognosering etter storkar. Svakere, men godt hørbare, var det minst 6-7 andre tiurer i spill rundt om også.

Jeg satt godt plantet i soveposen på en lydløs campingstol og fulgte seansen gjennom teltgluggene og søkerne på to kameraer. Da sola rant, glødet granskogen i bakgrunnen mens "min" tiur poserte elegant i de blå skyggene i røsslyngen foran meg.

 

Tiur i soloppgang

Tiur i soloppgang, og jeg har orkesterplass

 

Rett etter soloppgang landet den første røya i lyngen, noen meter fra den halvgale beileren som spilte som besatt. Hun strakte hals, vár og usikker, men godtok ganske snart kameraklikkene som blandet seg med tiurens knepping.

 

Røy

Røy blant røsslyng. Knapt noe i norsk natur er vel vakrere

 

Da røya ankom scenen, ble det ekstra fart på tiuren som jagde etter mens hun stadig flyttet seg unna. Nesten som for å erte stakkaren. Typisk kvinnfolk.  

 

Tiur i spill

 

Flere røyer slapp seg ned fra trærne, og etterhvert kunne jeg telle fem eller seks av dem rundt sjefstiuren. Dette hadde jeg aldri opplevd før, jeg hadde ikke hatt hellet med meg i jakten på sjefen i tidligere år. Men ville jeg få se parring også?

 

Røy

Ikke rart tiurene er gale etter denne damen!

 

Joda, én parring fikk jeg sett, men typisk nok bak en busk som gjorde både fotografering og filming umulig. Opplevelsen fikk jeg imidlertid, men jeg håpet at neste natt jeg var ute ville jeg ha bedre hell.

* * * * 


To netter senere var jeg tilbake i teltet. Ville jeg få se røyene igjen? Fotografere parring? Og fremfor alt - ville værvarslet slå til? Det var nemlig meldt snøvær, og det kunne bli interessant rent fotomessig. "Panorert tiur i snøvær", det hadde vært noe det!

Allerede i to-tiden hørte jeg de første snøfillene spille mot telttaket. Nede i dypet av soveposen var det godt og varmt, tross kuldegradene utenfor. Jeg ble liggende å lytte til sonaten av snøen mot teltstoffet, og fantasere om bilder av tiur og røy i snøkav. Men vingeslag hørte jeg ikke. Det var merkelig stille.

Først i femtiden nådde kneppelyder ørene mine, og jeg ålte meg forsiktig opp i stolen foran kameraene. Landskapet var helt annereldes, det var vinter igjen.

 

I teltet


Spillet var tamt, og ingen røy var å se. Var høneuka på hell, var det snart over? Mye kunne tyde på det, ettersom så mange røyer var nede hos sjefen to morgener tidligere. Kanskje hadde det meste skjedd mens jeg ikke var til stede? Typisk, i såfall.

Men snøbygene kom med ujevne mellomrom utover morgenen. Selv om det ikke var så stor aktivitet på tiurene, fikk jeg ihvertfall tatt panorerte bilder av tiur i bevegelse i snø. 

 

Tiur i sprang

Som et tog på skinner glir en spillende tiur gjennom snølandskapet

Mens spillet tidligere i uka holdt på til langt utpå formiddagen, døde det tidlig ut denne morgenen. Sjefen tok til vingene midt i en snøbyge, fløy tvers over myra og satte seg i ei furu for å beite barnåler. Han innså sikkert at det var slutt for i år.

 

Tiur i furu

Litt molefunken i snøkavet, kanskje? Ikke mer gøy i år

 

Det gjorde jeg også. Men jeg hadde vært på tiurleik igjen, for første gang siden tidlig nittitall. Sannelig skal jeg tilbake igjen neste år, også!

 

Telt

Over for denne gang. Men jeg kommer tilbake igjen mot slutten av neste april!





Kommentarer (6)





JAN
19
2014

Hvit stein
Soloppgang ved Haugøya, Smøla


Blant gråstein

Du skal ikke trippe
i oppgåtte spor
og tippe
hva andre tror
uten å mene noe selv

Du må ikke gjemme
deg bort i mengden
eller glemme
at i lengden
er det best å stå rak

Gå heller som en hvit stein blant grå


Dag Røttereng

 

Hvit stein





Hvit stein

 





Kommentarer (4)





NOV
13
2013

Dette året, og særlig denne høsten, har vært en travel tid for meg. Fotoprosjektet mitt om Smøla har surret i hodet dag og natt, og jeg er sikker på at kona mi fikk flashbacks til 90-tallet da jeg sto på som verst...! Terne


Etter at Vårgårda fotoklubb i Sverige kontaktet meg og ville ha meg på scenen i Kulturen under fotofestivalen Natur 2013 i november, var all fritid som blåst bort. "Blåst bort" er bokstavelig talt, for på Smøla blåser det jo, som kjent. Ikke så rart, kanskje, med så mange vindmøller!


At Smøla ble målet for min fotografering er ganske naturlig, men for de som ikke vet det: Kona mi har sine røtter på Råket på Smøla, og arvet et småbruk der for noen år siden som vi flittig besøker. Dette gjenspeiles også på bildene i bloggen min - veldig mange er tatt på Smøla.

 Smøla Naturopplevelser


For et par år siden ble jeg fascinert av time-lapse, og syntes det var en formidlingsform som på en ypperlig måte kunne blandes med vanlige overblendinger i bildespill som jeg lagde før. Jeg kjøpte utstyr, og satte i gang. Med god hjelp fra Audun og Espen i Smøla Naturopplevelser ble det også bilder fra ørnesafari, film fra satelittmerking av fugler og inspirerende fototurer i havgapet.

På scenen i Kulturen
Foto: Einar Hugnes




 

 

Det var femten år siden sist jeg sto på scenen i Kulturen i Vårgårda, i 1998. Første gang var i 1989. Etter at Kristoffer Sahlén og deretter Jonna Bergström hadde åpnet festivalen med sine programmer på fredag, var det min tur til å bli ropt opp av konferansier Henrik Ekman.

Forestillingen min gikk knirkefritt, og selv om jeg sikkert hørtes knotete ut for nordmenn med min trønderbokmål, tror jeg nok svenskene skjønte hva jeg sa.

Bildevisningen varte i tre kvarter, og ble svært godt mottatt. 

 

 

Programmet mitt fra Smøla er ca en halv time langt, men jeg har laget en komprimert versjon til et sammendrag på knapt ni minutter for å kunne gi en smakebit på internett:

 

 Tidens Krav

Responsen etter at jeg la ut lenken til filmen på facebook var overveldene! Det var tydelig at folk på Smøla likte presentasjonen av øya si, og det gleder meg stort. Flere har henvendt seg med ønske om å få se hele filmen, og jeg får håpe det kan la seg gjøre om ikke så altfor lenge.

Dagen etter at jeg publiserte den forkortede versjonen ble jeg også oppringt av Tidens Krav, lokalavisa som dekker Kristiansund og Nordmøre, og de laget et innslag om meg og filmen. Artig!

 

Det er gått bare drøyt to døgn siden jeg publiserte filmen min på Vimeo, og i skrivende stund passerer den fire tusen visninger - det er helt ufattelig!

 

 

 





Kommentarer (5)





MAI
18
2013

Tok meg vann over hodet denne uka, hehe. Eller rettere sagt - jeg holdt et kamera under vann:

Måse, undervannsbilde

 

 

Måse, undervannsbilde

 

 

Måse, undervannsbilde

 





Kommentarer (6)





APR
30
2013

 

Måse i storm

 

  Det riv og slit rundt skjæra,
  det kjæm piskandes inn fra vest
- itj en levandes sjel bli spart.
  Skummet det fyk nedi fjæra,
  sjøsprøyt, regnvær og blest
- kjæm været, kjæm det hardt.
 
  Men i mårra, kan hend, bli det stilt,
  da ska æ legg ut att med båten
- en torsk eller to ska æ hent.
  Sjølfeska mat e alltid gilt,
  og hentes inn på gammelmåten
- den snøres inn over ripa så spent.

  Men innte da får æ stå i glaset,
  og sjå på føggla i strevsom flukt
- over skumtoppa som driv i kvitt.
  Det e barskt når været rase,
  med vinda som ingen kan tukt
- da e livet ved kysten stridt.

 Dag Røttereng  

 

Ærfugl

 





Kommentarer (4)





APR
10
2013

Natur&Foto logoTidsskriftet NATUR&FOTO arrangerte nettopp fotokonkurransen Nordic Nature Photo Contest, den tredje i rekken. Flere av nordens fremste naturfotografer deltok, og Thorfinn Bekkelund ble kåret til "Årets nordiske naturfotograf". NNPC logo

 


Jeg deltok også, og tror dere sannelig ikke at et av mine bilder fra et falleferdig hus på Brennskag på Smøla fikk "Hederlig omtale":

Hederlig omtale i NNPC

Forlatt  
"Hederlig omtale" i NNPC 2013


Bildet er resultatet av en dobbeleksponering med 600 mm brennvidde, tatt rett etter solnedgang. Det har også tidligere vært vist på mine nettsider, i bloggen "Forlatt" i mai 2010, der det sto sammen med tre andre bilder av samme hus, samt et selvskrevet dikt.

Det er alltid godt å se at bildene jeg tar settes pris på av folk med helt ulik bakgrunn, om det er "vanlige" mennesker uten faglig tilnærming til bilder, eller profesjonelle som sitter i juryer i store fotokonkurranser som for eksempel denne - NNPC. Det forteller at jeg har noe å fare med som blir verdsatt, og det inspirerer til å fortsette å fotografere :-)

Vinnerbildet i klassen "Landskap", som jeg oppnådde hederlig omtale i, var et fantastisk bilde av et tre, fotografert av min gode venn Ivar Bjørdalsbakke - gratulerer!





Kommentarer (2)





APR
1
2013

For meg er det noe med solnedganger, noe beroligende, avstressende. De markerer slutten på noe, setter punktum for en dag, slukker lyset etter seg. Men de markerer også begynnelsen på noe, en natt, et mørke, en forberedelse mot en ny morgen.


Hegre i solnedgang

Hegre i solnedgang

 

 

Solnedgang ved Steinsøynes

Steinsøynes i solnedgang

 

Ute ved kysten er det ikke så ofte man får se sola gå ned i havet. Som regel ligger skyer, skodde  eller havdis over horisonten, og sola går "ned i sekk". Et vakkert skue er det uansett.

 

Ørn i solnedgang

Havørn i solnedgang

 

Naturfotografer har alltid fotografert solnedganger. Forfattere har skildret dem. Og malere har penslet dem. Og klisjéene står i kø når den gule kula nærmer seg horisonten. Du får mene hva du vil om bilder av solnedganger. Vi er mange som elsker dem.

 

Måser i solnedgang

Måser i solnedgang





Kommentarer (2)





free counters
 
Forside  • Gallerier  • Blogg  • Topp 10  • Om  • Linker  • Kontakt  • Nettstedskart

  Denne siden - "http://www.naturfotograf.no/blog.asp" - er en underside av webstedet "Nature Photography by Dag Røttereng"