Vindmøller og regnbyger

Så kom meldingen: NVE sier ja til utbygging av vindkraftverk på Fosenhalvøya, samt nye kraftledninger på Fosen og i Namdalen. Naturområdene på Fosenhalvøya framstår i dag som unike og ganske inngrepsfrie områder, derfor vil vindkraftprosjektene ha svært negativ innvirkning på naturen og folket.

Jeg har selv et nedlagt småbruk ute på øya Smøla i Møre og Romsdal, og har dermed Nord-Europas største vindmøllepark som nabo. Der står i dag 68 vindturbiner, og hittil har de drept nesten 40 ørner. Hvordan det vil gå for ørnene på Fosenhalvøya etter at hele 330 vindturbiner er satt opp, kan man bare tenke seg.

Fugler på vei mot en usikker fremtid

Mens Smøla er flat og vindmøllene dermed ikke kan dominere så veldig landskapet, vil det stille seg helt annerledes ute ved trøndelagskysten. Der vil skogen av vindturbiner og kraftgater virkelig bli skjemmende.

 Mørke skyer truer - Smøla Vindpark

 
Siste ord er imidlertid ennå ikke sagt når det gjelder vindkraftutbygginga på Fosen. Alle berørte parter har nemlig adgang til å klage på konsesjonene som er gitt. Dermed kan både reindriftsnæringen og miljøvernorganisasjoner klage, samt alle andre som er motstandere av vindkraftverk på fjelltopper og kraftlinjer gjennom urørt natur.

 Smøla Vindpark

Jenter tar en liten stopp i julerushet

 
Endelig har jeg erstattet mitt tapte Panasonic kompaktkamera, som forsvant i dypet ved kaia i Kristiansund i fjor. Jeg har følt meg litt naken siden den begredelige episoden, men har ventet i det lengste på en ny og oppgradert modell.

Første gang jeg tok bilder med kameraet var i kjøpesenteret Trondheim Torg like før jul for halvannet år siden. Jeg sto i andre etasje og ventet (!) på min kone, og så ned på alle folkene som hastig stresset frem og tilbake i etasjen under. Jeg lekte meg med litt lange lukkertider støttet mot gelenderet. Etterhvert så jeg muligheten for et spesielt motiv - det gjaldt bare at alt klaffet. Og det gjorde det!

Nå har jeg ventet lenge nok på at en ny versjon av dette glimrende kameraet skal komme, men forgjeves. Jeg resignerte derfor og krøp til korset i går, eller rettere - kjørte til Japan Photo, og kledde på meg en ny Panasonic Lumix DMC-LX3. Det eneste kompaktkamera på markedet i dag som kan ligge i en jakkelomme uten å ta for stor plass, og samtidig har en god nok bildekvalitet, manuelle innstillinger, råfil, høy lysstyrke og krafig vidvinkel. At det samtidig tar glimrende video i 1280x720 er også et kjempepluss.

Men kommer det en LX4, er sjansen stor for at jeg bytter..!

 
Utallige er de forlatte og falleferdige hus som står uten liv i vårt langstrakte land. Av og til har jeg stoppet opp ved noen av dem - latt tankene vandre, fornemmet historiens sus, forestilt meg generasjoner med levd liv, følt vedmod.

Disse bildene er tatt for noen uker siden av et hus på Brendskag, nord på øya Smøla. Alle er tatt med Nikon D700 med 600 mm brennvidde (300/2,8 og TC-300 teleforlenger) på stativ, dobbel- og trippeleksponeringer og videre lek i Photoshop. 

 Hjort ved vårskog

Som jeg lovte i et tidligere innlegg med bilde av hjort, ville jeg vise flere fra samme tur - men alle med litt ulike uttrykk. Hvis man ikke låser seg fast i forventningen om et spesielt bilderesultat, men prøver å være helt åpen i tilnærmingen til motivene, vil man oftere få resultat som er brukbare. På denne turen vekslet motivuttrykkene i takt med kveldens stadig svakere lys, og fotografene ble stadig mer kreative på høyere og høyere ISO...

Alle bilder er tatt med Nikon D700 og 70-200/2,8 VR på ulike brennvidder. Kamuflasjen var en bil, "stativet" var et halvåpent bilvindu, og sjåføren var min fotovenn Ivar Bjørdalsbakke. I Photoshop er det foretatt globale og selektive kurvejusteringer på råfil (på noen til dels kraftig), global og selektiv oppskarping, og konvertering til tonet svarthvitt på det siste. Det første bildet er en blanding av skarp og uskarpt bilde.

 Hjort og diagonaler

 Hjortepar - "The American Way"

 Hjort i solnedgang

 Når kvelden siger på

 Hjort på jorde

Det er fremdeles liv og røre rundt brettene med solsikkefrø og nøtter, men snart er det slutt for denne vinteren. Utallige poser med fuglemat har småfuglene fortært, og mye glede har de spredd til oss som har sittet inne og tittet ut gjennom stuevinduet.

Vinteren er en flaskehals for småfuglene, og bare de sterkeste overlever. Men når kulda biter seg så fast som den gjorde nå på etterjulsvinteren, faller svært mange fra. Derfor er det med glede jeg nå kan konstatere at de fleste av "mine" faste småfuglpar har overlevd vinteren! Det synges fra kvist og det ryddes i kasser. 

Takk for denne gang!

      Granmeis

         Dompap

       Blåmeis

         Kjøttmeis

I skrivende stund - 16. april - laver store snøfiller ned utenfor kontorvinduet mitt. Å være typisk treg trønder har lønt seg, for nå er jeg glad jeg ennå ikke har lagt om piggdekkene..!

Men våren har vært innom og hilst på, og snøen er smeltet bort flere steder i lavlandet. Hjorten var tidlig ute på jordene da barflekkene dukket frem, og enkelte lokaliteter i nærområdet mitt kan skilte med store mengder av arten.

Denne gangen har jeg valgt å lage et såkalt "high key"-bilde, der kontrastene er trukket opp slik at bildet stort sett bare har lyse toner og få eller ingen skygger. Her kan du lese hvordan jeg gjorde det. I et senere blogginnlegg vil jeg vise flere hjortebilder fra samme tur, alle med helt ulike uttrykk. 

Takk for denne fototuren, Ivar !